I The Gap: The Science of What Separates Us from Other Animals, utforsker psykologiprofessor Thomas Suddendorf et spørmål som filosofer har diskutert i tusenvis av år: hva gjør mennesket unikt blant alle artene som finnes i dag, for ikke å snakke om i alle millionene av år det har eksistert liv på denne planeten?
Han ser selvfølgelig på ferdigheter som tale, verktøy og samarbeid, men bemerker at «hvis du legger listen lavt, kan du konkludere med at papegøyer kan snakke, maur har landbruk, kråker lager verktøy og bier samarbeider i stor skala».
Vi utmerker oss definitivt i de fleste ting som andre dyr kan gjøre, men Suddendorf antyder at det er to viktige egenskaper som gjør at vi virkelig skiller oss ut: «Vår uendelig evne til å forestille oss og reflektere over ulike situasjoner, og den sterke drivkraften vi har til å koble sammen sinnene våre.»
Det er her du kommer inn i bildet. Mens mange andre dyr bare leker for å knytte sosiale bånd (se for deg to golden retrievervalper som lekeslåss), leker mennesker for å sette sin egen og andres fantasi i sving slik at de kan vokse, lære og påvirke verdenen rundt oss.
Lek er kanskje vår første bevisste handling og en grunnleggende del av det å være et menneske. Når en baby lærer seg å smile, vil moren leke titteleken eller lage tøysete lyder for å få henne til å le. Med dette første hvinet starter et liv av lek. Fra hun er småbarn til hun er i slutten av tenårene vil samfunnet prioritere å gi henne gaver, aktiviteter og rikelig med ustrukturert tid sammen med familie og venner slik at hun kan leke, bygge, skape og late som.
Men når hun kommer ut i arbeidslivet, kan det virke som om lek er mindre viktig siden det er mindre tilstede blant de daglige pliktene. Lek er imidlertid like viktig for voksne som for barn – særlig når det gjelder å være enn god kollega. De seks viktigste grunnene til dette ser du her:
Dr.Stuart Brown har forsket på lek og hevder at «voksne som ikke har fått leke er ofte stive, blottet for humor, lite fleksible og motvillige til å prøve nye alternativer». Vi kan dermed gå ut ifra at lekne vokse sannsynligvis er mer tilpasningsdyktige og tilnærmer seg situasjoner med godt humør og et åpent sinn.
I Annals of the Brazilian Academy of Sciences avdekket den banebrytende nevroforskeren, Marian Diamond, at lek påvirker både størrelsen på og kjemien i hjernen. Vokse mennesker som befant seg i et rikt, lekent miljø, utviklet nye nerveceller i gyrus dentatus, det området av hjernen som behandler minner.
I European Journal of Humour Research avdekket psykologiprofessoren René Proyer at lekne voksne blir mer tilfredse i livet og mer motiverte til å fullføre oppgaver. I boken Beyond Boredom and Anxiety: The Experience of Play in Work and Games avdekket psykologen Mihaly Csikszentmihalyi at den typen fokus som finner sted under lek, også forekommer i arbeid. Dette får mennesker til å glemme tiden og jobbrelaterte belønninger, og til å se på arbeidet som en belønning i seg selv.
I International Journal of Technology Management gjennomførte Ping Yu, en ekspert i helsepolitikk, og teamet hennes en studie av nesten 1500 fagfolk i Taiwan. De avslørte at lekenhet var positivt forbundet med både trivsel og ytelse på arbeidsplassen.
Stuart Brown hevder at lek bør være bedriftenes viktigste initiativ siden det «gjør en mer kapabel til å finne nye veier, tilpasse seg og håndtere endringer rundt seg. Det er ikke bare en flukt. Det kan hjelpe oss med å integrere og forene vanskelige eller motstridende forhold. «Dette er svært viktig når det gjelder å håndtere uforutsigbare jobber». Et lekent sinn vil være bedre rustet til å håndtere uforutsette situasjoner på arbeidsplassen og finne innovative løsninger.
I det akademiske tidsskriftet Leisure Sciences avdekket forskerne Cale Magnuson og Lynn Barnett at lekne voksne var mindre stresset i livet og mer tilpasningsdyktige. Forskningen deres viser at «lekne individer har et annerledes perspektiv på de første medarbeidersamtalene, selv om de nødvendigvis ikke opplever færre stressfaktorer. Dette kan gi lekne personer muligheten til å oppdage at noe deres mindre lekne kolleger anser som stressende situasjoner, ikke overstiger ressursene deres og er betydelig mindre stressende».
Husk at ikke alle voksne leker likt. I det akademiske tidsskriftet Personality and Individual Differences gjør Proyer rede for de fire grunnleggende typene av lekne voksne: de åpenbart lekne, de sorgløse og bekymringsfrie, de som foretrekker å leke seg med tanker og ideer, og de som er mer vimsete og morer seg over små, dagligdagse observasjoner.
Lek er like viktig for helsen vår som å spise riktig, trene og sove godt. Når Brown holdt et foredrag på TED talk om hvor viktig der å leke, uttalte han at «Det motsatte av lek er ikke arbeid, det er depresjon». Et liv uten lek kan gjøre mennesker gretne og sta, og gjøre at de føler seg diskriminert. Dette betyr at lek, på samme måte som søvn, ikke kan vente til ferien – det må være en del av hverdagen!
Den gode nyheten er at du kan finne lek overalt, inkludert på kontoret. Lek kjennetegnes av at det er moro, spontant og interaktivt. Du kan enkelt oppnå dette ved å spille litt på telefonen mellom møter, delta i en treningskonkurranse med kollegene, droppe kantinen for å spille fotball med vennene dine i lunsjpausen eller utfordre deg selv til å fullføre en oppgave på rekordtid. Hvis du vil ha flere tips til hvordan du kan innlemme lek på kontoret, kan du se artiklene våre om barneleker som kan forbedre arbeidsdagen, og aktiviteter som oppmuntrer til innovasjon.
Etter jobb bør du sette av litt tid til moro som for eksempel å spille et instrument, lese en bok, løse kryssord eller jobbe med et sideprosjekt. Tenk på hvilken personlighetstype du har for å finne hvilken type lek som lader batteriene dine. Hvis du er en pusleperson, kan ekstremsport være like utmattende som ingen lek i det hele tatt.
Du kan ringe en Lyreco-representant på følgende nummer:
02272
Du kan også fylle ut skjemaet nedenfor, så vil en av våre representanter ta kontakt med deg innen kort tid.